– De lover mye og det er selvfølgelig enkelt når du sitter på et kontor, sier sauebonde Rob Langedijk på Åfarnes.
Han synes det er positivt at regjeringen har laget en egen opptrappingsplan for landbruket, men velger likevel å utvise en viss skepsis til politiske løfter.
Nesten 50 år siden sist
Forrige gang en norsk regjering laget en opptrappingsplan for landbruket var i 1975, under statsminister Trygve Bratteli (Ap). Da var målet å likestille inntekten med en industriarbeider, et mål som fortsatt ikke er nådd. Langedijks skepsis er derfor ikke ubegrunnet.
– Jeg tviler på det, er svaret han gir når ÅA spør om han tror politikerne vil innfri sine løfter denne gangen.
Målene dagens regjering har satt seg er også enda mer ambisiøse enn dem Brattelis regjering satte seg i 1975.
8. mars la regjeringen fram sin inntekts- og produksjonsplan for norsk landbruk, der de tar sikte på en oppgang på rundt ni prosent fra dagens industrilønn. Bøndene loves en inntekt tilsvarende en gjennomsnittlig lærerlønn. I dag betyr det en årsinntekt på rundt 620.000 kroner. Til sammenligning er den gjennomsnittlige industriarbeiderlønnen per i dag cirka 544.000 kroner.
Bygger for framtida: – Dette er drømmen min
Må justeres
Melkebonde på Hølgenes og tidligere styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag, Anne Håland Berget, er positiv til at det nå legges opp til ambisiøse forbedringer av landbruket fra politisk hold, men har likevel noen bemerkninger til planene.
– Jeg er veldig glad for at regjeringa har lagt fram en opptrappingsplan. Jeg håper på jamstilling med andre i 2027, men da må inntektsberegningen være rett. Stortinget har mulighet til å gjøre de endringer som skal til, blant annet med beregning av akkord, egenkapital og timer per årsverk, sier Håland Berget til ÅA.
– Tror du løftene blir innfridd?
– Jeg håper virkelig det blir sånn, men det blir ikke riktig å sammenlikne med andre yrkesgrupper slik beregningene er nå, forslaget må justeres.
Startet med melk- og kjøttproduksjon for 16 år siden – nå er det over
Ser en sammenheng
Samtidig med at regjeringen lover bedre lønnsvilkår for bøndene, har de i den nye inntekts- og produksjonsplanen for landbruket også satt seg som mål å øke selvforsyningsgraden i Norge til 50 prosent. Melkebonde i Dalsbygda, Bjørn Morstøl ser det hele i en sammenheng.
– Ja, inntekt hjelper selvfølgelig på rekrutteringen og vi trenger flere bønder. Beredskap er veldig viktig og forsvarssjefen er vel også av den oppfatningen, sier Morstøl.
Både Morstøl, Håland Berget og Langedijk er alle enige om at inntekt er en avgjørende faktor for rekruttering til alle sektorer og at landbruket ikke er noe unntak. Et frafall av bønder og en sviktende rekruttering er naturlig nok ei utvikling i feil retning dersom målet er økt beredskap og selvforsyning.
– Det vises kanskje ikke så godt at vi stadig blir færre, men det slutter faktisk en bonde annenhver dag. Når vi samtidig vet at 1,45 prosent av statsbudsjettet brukes til landbruket, så er dette egentlig ganske lite med tanke på hva vi får igjen for det, sier Håland Berget.